genitiv
ヴェプス語
名詞
genitiv
- (格) 属格。
スウェーデン語
語源
発音
- IPA(?): /ˈjeːnɪtiːv/
名詞
genitiv 通性, 中性
- (格) 属格。
genitiv の格変化
| 単数 | 複数 | |||
|---|---|---|---|---|
| 非限定 | 限定 | 非限定 | 限定 | |
| 主格 | genitiv | genitiven | genitiver | genitiverna |
| 属格 | genitivs | genitivens | genitivers | genitivernas |
genitiv の格変化
| 単数 | 複数 | |||
|---|---|---|---|---|
| 非限定 | 限定 | 非限定 | 限定 | |
| 主格 | genitiv | genitivet | genitiv | genitiven |
| 属格 | genitivs | genitivets | genitivs | genitivens |
上位語
- kasus
セルビア・クロアチア語
名詞
gȅnitīv 男性 (キリル文字 ге̏нитӣв)
- (格) 属格。
格変化
genitiv の格変化
チェコ語
名詞
genitiv 男性
- (格) 属格。
類義語
- druhý pád 男性
ルーマニア語
語源
名詞
genitiv 中性 (複数 genitive)
- (格) 属格。
格変化
類義語
- caz genitiv